Opphavsretten oppstår i det et verk blir skapt. Det er ikke noe krav til at verket skal registreres noen steder eller noen andre formaliteter. Den som har skapt et åndsverk har enerett til å utnytte verket. Åndsverk gjelder ikke bare kunstverk, litteratur, musikk eller film, men også slike ting som datamaskinprogrammer eller en artikkel kan kalles åndsverk. Opphavsretten reguleres i Norge av Åndsverkloven fra 12. Mai 1961.

Det kan være vanskelig å avklare konkret hva som er et åndsverk og hva som ikke er det. Opphavsretten verner kun verkets utforming, ikke ideer, kunnskap eller metoder. Den som har opphavsretten til et verk kan selv bestemme hva en vil gjøre med det. Enten en vil fremstille eksemplarer av det, selge verket eller at alle skal kunne utnytte og bruke det gratis. Mange mener at slike verk som datamaskinprogrammer og litteratur burde vært gratis tilgjengelig materiale, særlig dem som må benytte seg av slike verk ofte, som for eksempel studenter innenfor informasjonsteknologien. Men de som skaper slike verk har samtidig brukt mye arbeidstid på å skape verket, og trenger jo å få lønn for strevet på en eller annen måte. Derfor blir det kanskje feil å utnytte andres innsats uten å betale for den.

Det er ikke alle åndsverk som ikke kan benyttes fritt. Et verk som er blitt offentliggjort av opphavsmannens samtykke har ikke lenger kontroll over verket. Men så lenge et verk ikke er offentliggjort, har opphavsmannen full kontroll. Ingen har rett til å fremstille eksemplarer eller på annen måte spre et manuskript som en person har liggende i sin skrivebordskuff. Åndsverkloven beskytter ikke et verk slik at ingen kan bruke det til å fremstille et verk av om samme emne. Man har rett til å bruke et verk til å fremstille sitt eget eksemplar/versjon så lenge man ikke kopierer verket. Man kan for eksempel skrive en artikkel som er hentet ut fra eller basert på en bok eller en annens artikkel, slik jeg nå gjør med denne teksten.  

I boken Infotopia av Cass R. Sunstein skrives det en del om opphavsrett eller copyright, i sammenheng med ideen om ”Open source”. Sunstein stiller seg kritisk til åndsverkloven og skriver blant annet at åndsverkloven skaper monopoler og hindrer mennesker i å videreføre eller forbedre et godt åndsverk, som for eksempel slike verk som programvare. Han skriver at med større frihet til å kopiere andres materiale har vi sett at i stedet for å forminske kreativiteten til å skape egne verk, så har det heller økt den. Sunnstein stiller seg positiv til ideen om ”Open Source” (eller åpen kode) og mener at det gjør at forbedringen av et slike produkter øker i langt større grad. Han forklarer dette med et eksempel om Coca-cola sin hemmeligholding av oppskriften sin. Fordi oppskriften aldri blir offentliggjort kan heller ingen forbedre cola-drikken. Men hvis Coca-cola company hadde tatt i bruk tankegangen bak ”Open Source” kunne de for eksempel publisert oppskriften sin på opencola.org – hvor alle var velkommen til å se oppskriften og forbedre den om de skulle ha lyst til det. Det mest positive trekket med Open source er at de tillater folk å forandre eller forbedre verket, skriver Sunstein.  

Relaterte linker: 

Opphavsrett, en introduksjon:

http://www.torvund.net/artikler/art-opphav.asp

Informasjonssentral for opphavsrett og klarering:

http://www.clara.no/

Åndsverkloven:

http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html 

Flicr

Interesting photos

korridor-samtalene

Supersmarting